VOX vil gjøre Spania tryggere for nordmenn: – Altea kan bli et forbilde

Med over 50.000 nordmenn bosatt eller med feriebolig i Spania er trygghet en stadig viktigere sak. Flere skandinaviske miljøer har de siste årene uttrykt bekymring for økende kriminalitet i enkelte områder, særlig på Costa del Sol.

Coello mener Altea på Costa Blanca kan gå en annen vei.

– Vi ønsker at nordmenn og andre europeere skal kunne gå trygt i gatene uten frykt for ran eller vold. Trygghet er en av våre aller viktigste oppgaver, sier han.

Ser til Marbella som skrekkeksempel

Gruppelederen bruker Marbella som sitt fremste eksempel på hva han mener kan gå galt. Han viser til det han beskriver som en utvikling med økende organisert kriminalitet og narkotikamiljøer i byen på Costa del Sol, og hevder dette har fått flere skandinaver til å flytte derfra.

Altea bør utvikle seg i motsatt retning, mener han. Det er denne kontrasten han bygger hele sitt trygghetsbudskap på: at en kommune tidlig kan velge en annen kurs enn den han mener nabokysten har havnet på.

Vil gi politiet større handlingsrom

VOX-politikeren mener lokalpolitiet må få større støtte fra den politiske ledelsen.

Han ønsker flere politibetjenter, hyppigere patruljering i boligområder og urbanisasjoner samt overvåkingskameraer på strategiske steder.

Like viktig som ressursene er signalene fra politisk hold, mener Coello. Han tar til orde for at lokalpolitiet må få økt autoritet og tydelige beskjeder om å gripe inn mot kriminalitet, og at politikerne må stille seg bak politiet når de gjør det.

Ifølge Coello handler dette om å forebygge kriminalitet før den får fotfeste.

– Når politiet er synlig til stede, forsvinner problemene mange steder. Vi ønsker å gjøre Altea til en kommune hvor både fastboende og besøkende føler seg trygge, sier han.

Som konkret eksempel viser han til et område ved rådhuset i Altea, hvor han mener både kriminalitet og narkotikahandel gikk ned etter at politiet ble mer til stede.

Spørsmålet om trygghet i urbanisasjonene har lenge engasjert utenlandske beboere langs kysten. Mange bor i spredtbygde boligfelt utenfor sentrumskjernene, der avstanden til nærmeste politipost er større og boliger kan stå tomme store deler av året.

– Folk skal få beholde mer av sine egne penger

Et annet hovedbudskap er økonomi.

Coello trekker paralleller til den økonomiske politikken mange norske lesere kjenner fra Fremskrittspartiet. Han mener kommunen skal bruke pengene mer effektivt i stedet for å øke skatter og avgifter.

Han retter samtidig kritikk mot dagens kommuneledelse, som han mener har økt flere kommunale skatter og gebyrer unødvendig.

– Vi ønsker ikke å finansiere kommunen ved stadig å belaste innbyggerne mer. Folk skal få beholde mer av det de tjener, sier han.

Coello er konkret om hvilke poster han sikter til. Han mener kommunen har økt eiendomsskatten IBI, kommunal gevinstskatt ved eiendomsoverdragelse — plusvalía — gebyrene for byggetillatelser og renovasjonsavgiftene.

Samtidig hevder han at kommunen har hatt betydelige budsjettoverskudd i samme periode. Nettopp derfor mener han skatteøkningene har vært unødvendige. VOX ønsker i stedet mindre byråkrati og enklere vilkår for å drive næring i kommunen.

For utenlandske boligeiere er det særlig IBI, plusvalía og de kommunale gebyrene som merkes på bunnlinjen. Nivået fastsettes lokalt, og varierer derfor betydelig fra kommune til kommune langs kysten.

Mener Altea har stagnert

Coello mener Altea har blitt hengende etter flere nabokommuner når det gjelder boligbygging og utvikling. Han nevner Finestrat, La Nucía, Alfaz del Pi og Calpe som kommuner han mener har kommet lenger.

Han ønsker raskere behandling av byggesaker og flere boliger, både for unge spanjoler og utenlandske innbyggere.

Konsekvensene av dagens byggepolitikk er ifølge Coello sammensatte: unge alteanere får ikke råd til å kjøpe bolig i sin egen hjemkommune, kommunen går glipp av inntekter, og næringslivet utvikler seg dårligere enn det kunne gjort.

Ifølge VOX vil flere boliger bidra til flere arbeidsplasser, større skatteinntekter og et sterkere lokalt næringsliv.

Parkering er avgjørende

Et av de mest konkrete temaene i intervjuet er parkering.

Coello mener kommunen over flere år har fjernet parkeringsplasser i sentrum, noe han mener gjør det vanskeligere både for turister og lokalbefolkningen å bruke sentrum. Han hevder reduksjonen har vært bevisst politikk fra dagens kommuneledelse.

Han peker på tre utviklingstrekk: at et privat forslag om et underjordisk parkeringshus ved strandpromenaden ble avvist, at parkeringsplasser flyttes bort fra sentrum, og at plasser forsvinner når gater bygges om.

– Skal butikker og restauranter overleve, må det være enkelt å komme hit. God parkering er viktig for hele sentrum, sier han.

Han mener konsekvensene rammer bredt: butikker, restauranter, turister, eldre og handelen i sentrum som helhet. For eldre med redusert bevegelighet kan avstanden fra parkeringsplass til butikk være avgjørende for om turen i det hele tatt blir noe av, er hans argument.

Nordmenn er en viktig del av Altea

Gruppelederen legger ikke skjul på at han ser den norske befolkningen som en ressurs.

Han viser til de lange båndene mellom Norge og Altea og sier han ønsker et enda tettere samarbeid dersom partiet får politisk innflytelse. Han peker på at nordmenn har vært en del av Altea i mange år, at det fortsatt finnes et norsk senter i kommunen, og at den norske befolkningen har bidratt positivt til lokalsamfunnet.

Han trekker blant annet frem muligheten for nye prosjekter innen utdanning og eldreomsorg, og mener kommunen bør være positiv til initiativer som kommer både nordmenn og lokalbefolkningen til gode.

– Nordmenn har bidratt positivt til Altea i mange år. Vi ønsker at de skal føle seg hjemme her og være en naturlig del av lokalsamfunnet, sier han.

Dersom VOX får styre kommunen, sier han at partiet vil være åpent for nye samarbeidsprosjekter mellom Norge og Altea — han nevner selv norsk skole og seniorsenter som eksempler.

Norsk eldreomsorg har lange røtter i kommunen. Bærum kommune drev i mange år rehabiliteringssenteret Centro Asistencial Noruego i Altea, etablert tidlig på 2000-tallet, men avviklet etter hvert driften av økonomiske grunner.

Krever likebehandling av innbyggerne

Et gjennomgående tema hos Coello er likebehandling. Han mener alle innbyggere skal behandles likt, uansett hvilken del av kommunen de bor i.

Som eksempel på det han oppfatter som forskjellsbehandling, viser han til investeringene i vann- og avløpsnettet. Etter hans syn har enkelte deler av kommunen fått mer enn andre, uten at han mener det er saklig begrunnet.

For norske beboere er dette langt fra et teknisk sidespor. En stor del av den utenlandske befolkningen bor nettopp i urbanisasjoner utenfor sentrumskjernen, der standarden på kommunal infrastruktur varierer.

Satser på utdanning

Coello peker på utdanning som en av de viktigste investeringene et samfunn kan gjøre.

VOX ønsker en sterkere offentlig skole, mer oppmerksomhet om selve undervisningen og det han beskriver som mindre politisering av skolen. God utdanning gir flere mennesker mulighet til sosial mobilitet, er hans argument.

Han mener et sterkere utdanningssystem vil skape større muligheter for kommende generasjoner og bidra til bedre samarbeid mellom spanjoler, nordmenn og andre europeere som har valgt å bosette seg i Spania.

Hevder debatten ble begrenset

Coello forteller også om et lokalt radioprogram der alle partiene i kommunen deltok. Programmet fikk etter hans beskrivelse stor oppslutning, og VOX brukte det til å ta opp temaer han mener ikke tidligere ble diskutert offentlig i Altea.

Han hevder programmet ble lagt ned etter at VOX begynte å delta, og mener nedleggelsen var politisk motivert. For ham er saken et eksempel på at den offentlige debatten i kommunen ble innskrenket.

Dette er Coellos egen fremstilling. Vi i Spania har ikke forelagt påstanden for dem som drev programmet.

Vil ha informasjon på flere språk

Gjennom hele intervjuet omtaler Coello nordmenn i positive ordelag. Han understreker at nordmenn er velkomne i Altea, og mener kommunen bør legge bedre til rette for utenlandske innbyggere enn den gjør i dag.

Et konkret ønske er at kommunal informasjon gjøres tilgjengelig på flere språk. Og han knytter tråden tilbake til utgangspunktet: trygghet er etter hans syn avgjørende dersom nordmenn skal fortsette å investere og bosette seg i området.

Over 50 år med norsk tilstedeværelse

De skandinaviske miljøene i området strekker seg tilbake til 1960-tallet, da de første nordeuropeerne begynte å slå seg ned langs denne delen av Costa Blanca. På 1970-tallet vokste det frem egne institusjoner for å betjene dem på deres eget språk.

Den Norske Skole Costa Blanca ble grunnlagt i 1972 og er den eldste av alle norske skoler i utlandet. Skolen startet med tolv elever i en villa, og har i dag rundt 250 elever i alderen 6 til 17 år ved anlegget i urbanisasjonen El Oasis i l'Alfàs del Pi. Den følger norsk læreplan og norske regler.

I 2024 mottok både den norske skolen og Sierra Bernia School, grunnlagt i 1973, priser fra l'Alfàs del Pi kommune for over 50 års virke i lokalsamfunnet.

Vil gjøre Altea til et eksempel

Gjennom hele samtalen vender Coello tilbake til de samme prioriteringene: et tryggere lokalsamfunn, sterkere politi, lavere skatter og avgifter, mindre byråkrati, flere boliger, bedre parkering, sterkere næringsliv, bedre utdanning og tettere samarbeid med nordmenn og andre europeere.

Summen av dette er ambisjonen han avslutter med: at Altea kan bli et eksempel på hvordan en spansk kommune kombinerer trygghet, økonomisk vekst og et godt forhold til den store utenlandske befolkningen som har valgt å bosette seg på Costa Blanca.

Neste ordinære kommunevalg i Spania er ventet våren 2027. Det er da alteanerne igjen skal ta stilling til hvem som skal styre kommunen, og om VOX skal få den innflytelsen Coello ønsker seg.

Intervjuet er gjennomført med Diego Coello Beltrán, gruppeleder for VOX-gruppen i Altea kommunestyre. Påstander om dagens kommuneledelse, kommunens økonomi og budsjettoverskudd, kriminalitetsutviklingen og nedleggelsen av radioprogrammet er Coellos egne politiske vurderinger. De er ikke uavhengig verifisert av Vi i Spania, og de partene kritikken retter seg mot har ikke fått anledning til å svare i denne artikkelen. Opplysninger merket som redaksjonell bakgrunn eller kontekst er hentet fra offentlig tilgjengelige kilder og er ikke en del av intervjuet.